Fem dagers padletur på Mangoky, Madagaskars lengste elv
Av: Klaus-Christian Küspert
Fem dagers padletur på Mangoky, Madagaskars lengste elv, er fem dager i stillhet. Vide vannflater, grønne, skogkledde bredder. Camping på ensomme sandbanker. En padletur på Mangoky er en helt spesiell opplevelse, og ikke bare noe for erfarne padlere. Du må imidlertid ha litt utholdenhet og viljen til å legge det vanlige livet bak deg i noen dager. Se bildegalleri.
Rolig padling nedover Mangoky-elven med frodig vegetasjon på begge sider
- Naturopplevelser og unike landskap: Vår padletur på Mangoky, Madagaskars lengste elv, byr på storslåtte naturopplevelser, med frodige skoger, baobabtrær, endemiske arter og en sjelden mulighet til å oppleve en uberørt del av øya.
- Avsidesliggende og isolert: Mangoky-området er svært isolert med ingen veier, broer eller mobildekning på den 150 km lange strekningen, noe som gir en følelse av fullstendig avkobling fra sivilisasjonen.
- Lokalt dyreliv og flora: Under turen kan man observere flygende hunder, lemurer og det unike dyrelivet som lever i et truet økosystem på Madagaskar.
- Bærekraftig turisme: Turismen i området er skånsom og støtter bevaring av skog og lokalsamfunn, med initiativer som bygger skoler og beskytter miljøet.
- Eksklusive kajakkturer fra 2025: Mangoky Reserve Tours vil fra 2025 arrangere eksklusive kajakkturer for gjester som ønsker en autentisk opplevelse og som ønsker å bidra til beskyttelse av området.
Offroad fra Ranohira til Beroroha
Den kanskje mest anstrengende delen av reisen er bilturen fra Ranohira til den lille byen Beroroha hvor padleturen på Mangoky begynner. Det er en strabasiøs tur som krever mye tålmodighet fra passasjerene og stor dyktighet fra sjåføren. I mange timer følger vi den imponerende Isalo-kjeden på smale, steinete veier. Rett før det høyeste punktet, spiser vi en tallerken ris i et skjul i veikanten, kort etter ser vi ned i det vide, tynt befolkede og svært avsidesliggende Mangoky-bassenget.
Telte ved Mangoky, Madagaskars lengste elv
Mangoky er Madagaskars lengste elv og den viktigste elven i det tørre og varme lavlandet i vest. Den begynner sin ferd som Matsiatra i det sørlige høylandet øst for byen Fianarantsoa. Derfra renner den gjennom noen av de mest utilgjengelige fjellområdene i landet. Navnet Mangoky får elva etter sammenløpet Matsiatra og Manantanana når vannet har nådd det vestlige lavlandet. Derfra er Mangoky en rask, men stille elv gjennom tette skoger helt til den renner ut i det indiske hav nord for Morombe.
Teltet slås raskt opp på en sandbanke, og suppen kokes på spritkokeren. I morgenkulda neste dag trekker vi kajakkene ned til elven og laster bagasjen. Vi tar bare med det mest nødvendige: telt og sovepose, et klesskift og en lett genser til kvelden, litt proviant, kokeutstyr og rikelig med drikkevann. For ikke å glemme solkrem og hatt!
21 Rest day at Mangoky Reserve Camp Site
Fem dagers kajakktur uten kontakt med «sivilisasjonen»
Det finnes ingen veier, ingen broer, ikke noe mobilnett og bare noen få små landsbyer langs den mer enn 150 kilometer lange strekningen fra Beroroha til Ambika. For de som bor der er elva livsnerven for kommunikasjon og handel, som utføres ved hjelp av selvbygde kanoer. For oss betyr det at vi de neste fem dagene vil ha liten mulighet til å komme i kontakt med «sivilisasjonen». Med litt flaks kan vi imidlertid kjøpe litt fisk fra lokale fiskere – et godt tilskudd til reiseprovianten på vår padletur på Mangoky.
I Beroroha møter vi også den lokale guiden vår, som skal styre oss nedover elven med nærmest overnaturlige evner. Selv om det ikke er noen stryk eller skjær i vannet på hele strekningen til Ambika, fører elven likevel mye vann, som slynger snart mot den ene og så til den andre siden, noen ganger med tydelige virvler. Her sørger han for at båtene alltid holder seg trygt i hovedstrømmen og ikke driver inn i motstrømmer eller løper på grunn på sandbanker.
Ubeskrivelige naturopplevelser
Den første morgenen går med til å finne sin egen rytme og bli kjent med de sørafrikanske Vagabond-båtene. Det blåser en deilig vind, og det går raskt fremover, men middagstimene på elven kan være ganske varme, stille og lange. Men når ellers har du muligheten til å gli lydløst gjennom vannet i timevis og være helt med deg selv? Utpå ettermiddagen smalner elven inn og breddene blir brattere, dekket av tre-store pachipodia og forskjellige arter av bladløse euphorbia, som bare vokser på Vest-Madagaskar. Åpenbaringer for enhver planteelsker.
Rett før solnedgang slår vi opp teltene på en av sandbanke. Etter et enkelt kveldsmåltid sitter vi utenfor teltene og ser elven foran oss skifte farge i dagens siste lys. Bak oss, i den tette bushen, roper de første nattfuglene, og en siste kano glir lydløst inn i mørket. Det er som om vi har falt ut av tiden.
Neste morgen legger vi ut like etter soloppgang. Fem dagers padletur på Madagaskars lengste elv starter her. Vi vil padle minst 65 kilometer, ikke noe problem med god strøm og litt utholdenhet. Elvelandskapet veksler mellom brede, rolige strekninger og steder med brattere bredder der kraftigere strømninger får båtene til å øke farten. På et tidspunkt kappkjører to gutter i kano med oss, og et par ganger møter vi tungt lastede piroger som blir staket oppstrøms, men ellers har vi elven for oss selv. Det ligger ingen landsbyer rett ved elven, men bjeffing fra hunder og rop fra barn i krattet langs bredden forteller oss at vi ikke er helt alene.
10 Vagabond Marimba II
Baobab, lemurer, flyvende hunder og mye mer
Skogen på begge sider av Mangoky er en av de siste naturlige skogene på øya, med nesten utelukkende endemiske treslag og imponerende bestander av gigantiske baobab-trær. Dyrelivet er svært variert, med lemurer, fosaer, flyvende hunder, endemiske fugler og mange reptilarter. Denne floraen og faunaen er unik, men sterkt truet. Til tross for områdets ensomme beliggenhet ødelegges hundrevis av hektar med verdifull skog hvert år, hovedsakelig på grunn av «slash-and-burn» jordbruk og uregulert hogst. En skånsom turisme, der inntektene kanaliseres inn i bevarings- og utviklingstiltak, kan være et viktig bidrag til dette.
Jo nærmere vi kommer Mangoky-reservatet, jo mer imponerende blir landskapet. Dalen blir smalere, fjellene høyere og skogene tettere. På et tidspunkt legger vi til for å besøke et gammelt, hult baobabtre. Ellers lar vi oss ofte dra med strømmen og observerer de store koloniene av flygende hunder på tamarindtrærne, eller prøver å ta bilder av lemurene som lusker rundt i buskene langs bredden. Like ubebodd som landskapet ser ut: Røyksøyler i den tette skogen vitner om svedjebruk. Noen steder er det allerede brent svarte sår i den tette skogen. Uten drastiske beskyttelsestiltak er det bare et spørsmål om få år før denne unike skogen på Mangoky-floden er ugjenkallelig ødelagt.
Hviledag i Mangogy-reservatat
Padleturens fjerde dag er en hviledag i Mangoky-reservatet. Det lille private reservatet består av rundt 300 hektar med stort sett uberørt skog rundt ruinene av «Det hvite hus», en tidligere fransk koloni-stasjon. Det er spesielt fint å la blikket vandre over elven ved soloppgang fra terrassen til ruinen og lytte til lyden av skogen. Resten av dagen tar vi helst vare på de slitne lemmene etter padlingen, avbrutt av en spasertur langs smale stier gjennom skogen om kvelden, i håp om å få et glimt av en av de fire lemurartene.
25 Boys in a local boat are curious
En kopp sterk, svart kaffe
Fra Mangoky-reservatet og ned til Ambika er det rundt 40 kilometer, noe som lett kan tilbakelegges på én dag. Skogen trekker seg snart tilbake, og elven blir bredere og forgrener seg. Stadig flere mennesker blir å se på elvebredden, og antallet piroger øker. Mangoky-reservatet har finansiert bygging av skoler i noen av landsbyene der staten er helt fraværende, i håp om at dette vil øke interessen for å samarbeide om å beskytte skogene langs elven. I Tsiaroampioke, en landsby ved elvebredden, legger vi til og drikker en kopp sterk, svart kaffe. Så klart at vi er den store attraksjonen og blir omringet av mennesker, unge og gamle.
Fra padletur på Mangoky til standliv i Mangily
I Ambika møter RN7-veien fra Toliara Mangoky elva. Der venter pickupen på oss og båtene. Etter flere dager med fullstendig stillhet virker det nesten storbyaktig i Ambika; «sivilisasjonen» har imidlertid minst én fordelː Vi følger lyden fra en generator og finner en kiosk med et kjøleskap fullt av iskald drikke. Som en god avslutning tilbereder Hermine, en ansatt i Mangoky Reserve som bor i Ambika, en god middag med ris og kylling.
På turen tilbake til Toliara blir vi en natt i Mangily (Ifaty) ved Det indiske hav med sine vakre strender, barer og små hoteller. Tankene våre går lengselsfullt tilbake til nettene på sandbankene ved Mangoky. Det var en unik opplevelse i ordets rette forstand, og vi er takknemlige for å ha vært på steder som få mennesker anledning til å besøke.
32 A good rest after the river trip in Mangily on the shores of the Indian Ocean
